Det finnes sikkert like mange ulike klovner som der finnes ulike mennesker. Noen klovner hjemme i smug, noen i manesjen, noen på store scener, noen på sykehus, noen på gata og noen gjorde det en gang de var barn. Noen er født inn i klovneyrket,
og andre kan få lyst til å starte når de blir pensjonister.
Profesjonelle klovner utvikler gjerne en karakter som vokser ettersom man får mer erfaring og man blir eldre. Klovner kan være nostalgiske og triste, andre akrobatiske og munnrappe. Noen klovner bærer hele regnbuen i kostymet sitt, mens andre
er fillete og full av lapper. Noen snakker gramelott og andre bruker sitt eget språk, noen mimer og andre lager musikk eller rare lyder.
Klovnen er grenseløs og fri. Den krysser og bryter, er alene
og i flokk. Den ler og gråter, går i spagaten eller sitter helt stille
og betrakter stjernene. Den følger sin egen logikk eller mangel på sådan. Mange sammenlikner klovnen med barnets åpenhet og selvtillit når de er små og tror at alt er mulig. Flakser jeg med vingene, flyr jeg. Og man gjør jo det hvis man selv tror det!
Noen er redde for klovner. Kanskje fordi klovnen ofte er blitt brukt symbolsk i skrekkfilmer og bøker. Noen blir skremt av at klovnene er «maskerte» og skjuler noe bak sminken, kostymet eller den røde nesen. Enkelte klovner har også i mangel på ydmykhet hatt en stygg tendens til å trekke publikum frem
i spotlighten for å dumme dem ut.
Hvis man kjøper et kostyme på en butikk, lager en karikatur
av en klovn og blåser opp heliumsballonger eller selger hamburgere, er det ikke sikkert at det er en ekte klovn.
Det finnes ingen oppskrift på å lage ekte klovner. MEN alle ekte klovner har et felles ønske og gleden av å kommunisere og møte medmennesker på en annerledes måte. En måte som får frem følelser og bryter med det dagligdagse. Vitale møtepunkt som beriker i form av opplevelse! Klovnen kan spille på strenger som kan berøre medmennesker hvis musikken er ærlig og kommer innenfra.
Der finnes skoler, kurs og verktøykasser for klovner. For klovne-kunsten er også et håndverk om man klovner alene eller sammen, på scenen eller i sagmuggen. Et håndverk man aldri kan bli utlært i. Klovnen har hjertet på nesa, og da sier det seg selv at man kan bruke et helt liv å være det på!
